Rytme gir bedre kontroll på bevegelsene

Bilde av Ina og Chian som holder en ring mellom seg. Kari Hapnes og Lisa Olsen veileder.

Det er onsdag formiddag, og i treningssalen på PTØ Stavanger ligger Cihan (11) og Ina (11) på hver sin benk og lytter til musikk.

De er halvveis i et intensivt kurs, og starter dagen med et liggeprogram som forbereder de videre øvelsene. Toner fra «Kamilla og Tyven» fyller rommet, og plutselig hiver Cihan seg med på refrenget. Høyt og tydelig synger han «men ennå har du langt igjen å gå!»

Effektivt hjelpemiddel

Fagleder og habiliteringspedagog Kari Hapnes forklarer hvorfor sang og musikk, telling og verbal gjentakelse brukes aktivt under trening på PTØ.

– Når man har en nevrologisk skade, slik som CP, påvirkes evnen til å utføre viljestyrte bevegelser. Bruk av rytme og rytmisk intensjon kan være et veldig effektivt hjelpemiddel for å styrke evnen til å utføre viljestyrte bevegelser.

Cihan og Ina er faste treningskompiser, fordi de er like i alder og funksjonsnivå. De går også i samme skoleklasse, og kjenner hverandre godt. Det gir trygghet og glede i treningssituasjonen.

Bilde av Ina og Chian som trener sammen med Kari Hapnes og Lisa Olsen.
Fagleder og habiliteringspedagog Kari Hapnes og ergoterapeut Lisa Olsen veileder Ina og Cihan i øvelsene. Her bruker de sang og rytme som et aktivt hjelpemiddel.

– Rytme kan erstatte kraft

Kari Hapnes forteller at alle har en indre rytme, og at rytmen påvirker smidigheten i bevegelsene.

– Rytme gir en slags instruks til bevegelsen – den angir tempo og gir retningslinjer for rekkefølge på bevegelser. Rytme kan erstatte kraft og gjøre kraften mer målrettet. Skader i sentralnervesystemet påvirker den indre rytmen. Barna som trener på PTØ trenger å lære en optimal rytme for å komme over spesifikke symptomer. Denne rytmen kan leveres i ulike format, enten sang og musikk, telling eller verbal gjentakelse, sier hun.

Videre forklarer Kari at for et barn med mye spastisitet, kan en rolig rytme gi spasmen tid til å slippe litt.

– En rolig rytme blir dermed et vindu for friere bevegelse. En for kjapp eller brå rytme vil ha motsatt effekt – øke spastisitet og gjøre viljestyrt bevegelse vanskeligere, sier hun.

Bilde av Ina og Kari Hapnes sammen.
Kari Hapnes bruker sang og musikk, telling og verbal gjentakelse som et effektivt hjelpemiddel i treningen. Her veileder hun Ina.

Rytmisk intensjon

– Hva mener vi med rytmisk intensjon?

– Rytmisk intensjon er et verktøy rettet mot viljen som ligger til grunn for viljestyrte bevegelser. Intensjonen er en bevisst, kognitiv og målrettet beslutning om å utføre en handling. Den skaper vår personlighet, ikke bare fysiske ferdigheter. Rytmisk intensjon er en høy form for assistanse, og binder sammen indre tanker med handlinger, sier Kari Hapnes.

Bilde av Kari Hapnes og Chian.
Spisetrening og sosial kontakt er også en del av et helhetlig, individuelt program.

Cihan og Ina er ferdig med liggeprogrammet. Nå øver de på å sitte. Sammen holder de en stor ring mellom seg, som gir en følelse av støtte, uten egentlig å være det.

– Jeg liker best å leke med ringene, forteller Ina.

– Og jeg liker å høre på musikk, sier Cihan.

Dagens økt avsluttes med en oppsummering hvor Kari forteller hva hun syntes de klarte spesielt bra i dag. Både Ina og Cihan lyser opp. Under intensive kurs med daglig trening i 2-3 uker ser man ofte gode resultater, som igjen gir mestringsfølelse og økt livskvalitet. Sosial trening er også en del av programmet. På vei ut stopper Ina opp et øyeblikk og tar seg tid. Bruker teknikkene hun har lært for å få sagt det hun vil si.

– Ha det, Cihan! Vi sees i morgen!

Skrevet av Anita Hanken 14.01.2019.